Oljen får overskriftene. Sjøfolkene får bli igjen.

Oppdatert 14. august 2026 kl. 08.20 norsk tid

På kartet er de bare skip som ikke beveger seg. Om bord er de mennesker som har ventet i måneder på at noen skal få dem hjem. Minst 6 000 sjøfolk på rundt 400 fartøy sitter fast i og rundt Hormuzstredet, ifølge Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO.

Tallet er et minimum. FNs menneskerettighetskontor, OHCHR, sier at flere kan befinne seg på mindre fartøy som ikke er med i oversikten. Krigen og stengte farvann har gjort avreise for farlig. Men for minst 93 sjøfolk på ni skip er situasjonen verre: OHCHR sier de er forlatt av rederiene ved iranske havner. OHCHR oppgir også at 17 sjøfolk er rapportert drept siden krigen startet.

Filippinenes migrantarbeidsminister oppga 27. juli at rundt 3 700 filippinske sjøfolk hadde kommet seg ut. Det gjelder én nasjonalitet og et annet måletidspunkt enn IMOs minimum. Tallet kan derfor ikke trekkes direkte fra 6 000.

Gjennomført evakuering 23.–26. juni: IMOs situasjonsoversikt registrerer at 136 fartøy med anslagsvis 2 900 sjøfolk ble evakuert fra iranske havner og farvann før ordningen ble pauset. Dette er en egen, datert evakueringsserie. IMOs senere minimum på 6 000 strandede sjøfolk og det filippinske tallet på rundt 3 700 gjelder andre tidspunkter og populasjoner.

Strandet er ikke det samme som forlatt

Alle de 6 000 er strandet. Det betyr ikke at alle er forlatt av arbeidsgiveren. IMO og ILO bruker ordet «forlatt» når en reder svikter grunnleggende plikter som lønn, mat, vann, helsehjelp og hjemreise. Den dokumenterte gruppen består foreløpig av 93 personer.

Dette skillet er viktig. Marsanslaget på rundt 20 000 sjøfolk og julitallet på minst 6 000 er laget av ulike aktører, på ulike tidspunkter og med ulik dekning. Det er ikke grunnlag for å si at de andre kom trygt hjem. Det sikre er at tusenvis fortsatt ikke kunne reise fem måneder etter at krigen startet.

Angrepene fortsatte – så kom en ny pause

CENTCOM opplyste at iranske styrker 28. juli skjøt flere ballistiske missiler mot amerikanske styrker i Midtøsten, og at alle ble avskåret. Associated Press plasserte målet ved en amerikansk base i Jordan. Natt til 30. juli svarte USA. CENTCOM sa at en to timer lang angrepsbølge traff «dusinvis» av IRGC-mål, blant annet kommandosentre, missil- og droneanlegg, kystovervåking, luftvern og maritime kapasiteter. Iranske lokale myndigheter og helsemyndigheter sa senere at et foreldrepar og deres to år gamle barn ble drept, og at to barn på sju og ni år ble skadet, da et bolighus på Qeshm ble truffet. IRGC sa separat at tre av deres personell ble drept. Både CENTCOMs målliste og de iranske tapstallene er partsopplysninger uten uavhengig bekreftelse; de fastslår ikke tilsiktet mål, våpen eller lovlighet. IRGCs tidligere påstand om tre ikke navngitte tankskip manglet fortsatt identifikatorer og ny IMO-bekreftelse. Senere 30. juli sa Jordans forsvar at fem iranske missiler ble skutt ned uten personskade. Kuwaits militære sa at et iransk treff mot et kinesisk selskaps bygning drepte én arbeider. Associated Press attribuerte opplysningene til de to statlige kildene; de viser en ny gjengjeldelsesrunde og et nytt dødsfall, men er ikke en uavhengig kampplassundersøkelse.

Natt til 1. august registrerte UKMTO to nye tankskipshendelser. Ett fartøy meldte en eksplosjon og stor vannsprut 21 nautiske mil nordøst for Khasab uten rapportert skade. Et annet ikke navngitt tankskip ble truffet av et ukjent prosjektil 11 nautiske mil nordøst for Limah, fikk maskinromsskade og var uten kommandoevne. UKMTO identifiserer ikke skip, våpen eller gjerningsaktør. Hendelsene bekrefter derfor ikke IRGCs tidligere påstander om bestemte ikke navngitte tankskip.

Reuters rapporterte 28. juli, med en ikke navngitt Gulf-kilde og en vestlig diplomat, at Oman hadde lagt fram et Gulf-støttet forslag om regional forvaltning og frivillige brukerbidrag. Den 29. juli avviste Iran Omans foreslåtte 50/50-forvaltning. Viseutenriksminister Kazem Gharibabadi sa at Irans motforslag skal gi landet kontroll over inngående og utgående trafikk, og at stredet forblir stengt hvis Oman avviser det. Oman vurderer ifølge Al Jazeera en ny treleddsmodell.

Trump kunngjorde lørdag kveld 1. august at USA vil holde tilbake nye planlagte angrep. Han hevdet regionale allierte hadde nådd parameterne for en mulig avtale og knyttet den til full åpning av Hormuzstredet. Associated Press hadde ved publisering 2. august ingen offentlig iransk reaksjon. Ingen signert avtale eller gjenåpning var offentlig dokumentert.

Iran sa 3. august at samtalene gikk gjennom Oman, ikke direkte med USA. Associated Press rapporterte 5. august at iranske og omanske forhandlere hadde ferdigstilt et avtaleutkast, mens iransk toppgodkjenning gjenstod. Samtidig meldte et lasteskip til UKMTO at det var truffet av et ukjent prosjektil nordøst for Al Khasab 3. august. Maritim originalrapportering identifiserte skipet som Minoan Pioneer, IMO 9471630, og førte blackout i maskinrommet, brann i innredningsområdet, evakuert besetning og en savnet tredjeingeniør. UKMTO identifiserte ikke angriper eller prosjektiltype.

11. august: UKMTO registrerte en ny hendelse mellom et containerskip og militære styrker i Omangulfen. Al Jazeera identifiserte skipet som Vela Nova og gjenga USAs påstand om at styrkene skjøt under blokadehåndheving. Reuters/Kpler førte bare seks råvarefartøy gjennom Hormuz 10. august, mot rundt elleve i foregående tidagerssnitt og normalt 130–140. Ingen signert operativ avtale eller fri gjenåpning var dokumentert.

Marisks- og Windward-data gjengitt av CNN viste fortsatt sterkt redusert trafikk. Nyere Sentinel-1-bilder analysert av Bloomberg viste 30. juli minst sju skip-par i omlastingsoperasjoner ved Sohar, mot to par 21. juli. Fire par var på størrelse med supertankere med samlet nominell kapasitet rundt åtte millioner fat. Det dokumenterer økt skyttel- og omlastingstrafikk, men ikke normal total gjennomstrømning, sikkert identifisert last eller en avtalt gjenåpning av stredet. En separat Lloyd’s List-opptelling gjengitt av Associated Press viste 82 passeringer 13.–19. juli og bare 39 uken etter. Passeringer og skip-par ved omlasting er ulike mål, men begge viser at lokal skyttelaktivitet kan øke mens samlet gjennomfart fortsatt ligger på krigsnivå.

Kpler registrerte 33 passeringer 3.–6. august, mot 50 i samme periode uken før. Seks råoljetankere forlot stredet, mens 21 fartøy gikk inn, hovedsakelig via den iranske ruten. Før stengningen var normalnivået 130–140 passeringer i samme periode.

UAEs utenriksdepartement sa 8. august at Iran hadde angrepet et ADNOC-tilknyttet handelsskip med missil under transitt gjennom stredet. JMIC fører slukket brann, ingen rapporterte personskader, fullført passering og retur til Fujairah. Dokumentet navngir ikke fartøyet. ADNOC oppga dagen før at 15 av selskapets fartøy var angrepet siden konfliktstart, med én drept sjømann og 20 sårede samlet.

USA skjøt på et handelsskip

24. juli opplyste US Central Command til Associated Press at amerikanske styrker hadde satt handelsskipet M/T Lavine ut av spill i Omangulfen ved å skyte inn i maskinrommet. CENTCOM sa skipet hadde forsøkt å bryte USAs blokade mot iranske havner fire ganger og ignorert advarsler.

Dette er USAs forklaring. Den tilgjengelige rapporteringen inneholder ikke mannskapets, rederiets eller flaggstatens versjon. Den opplyser heller ikke om last, skadeomfang eller eventuelle personskader. Derfor kan hendelsen ikke erklæres lovlig eller ulovlig fra den korte militære forklaringen alene.

Også Norge er del av bildet

Sjøfartsdirektoratet satte Persiabukta, Hormuz og Omangulfen på høyeste maritime sikringsnivå og frarådet norske flaggskip å gå inn i området. Norges Rederiforbund anslo ved krigsutbruddet at omtrent 30 norsktilknyttede skip var i regionen.

Hormuz blir ofte en historie om oljepriser. Men skipene drives av folk. Når statene stenger havet og rederiene ikke følger opp, er det besetningen som blir igjen med risikoen, lønnen og samtalene hjem.