Putins krig har kommet hjem

Først var det raffineriene. Så oljedepotene, jernbanen og havnene. I juli kom to nye angrepslinjer: Russlands største nettbutikk og den sjøgående logistikken i Azovhavet. Det som lenge kunne avskrives som spredte nålestikk, begynner å ligne en sammenhengende kampanje mot krigens blodomløp.

Bildene fra St. Petersburg er nesten for perfekte som symbol: en røyksøyle større enn lagerbygget under den, mens russiske myndigheter insisterer på at situasjonen er under kontroll. Det var ett av en rekke Wildberries-anlegg som ble rammet eller skadet i løpet av én uke. Angrepene startet 18. juli ved Elektrostal utenfor Moskva og Kotovsk i Tambov-regionen. Åtte mennesker ble drept og rundt 80 skadet i de to første lagrene, ifølge russiske myndigheter.

Det sivile tapet kan ikke redigeres bort. Lagerarbeidere ble drept på jobb. Men Wildberries er heller ikke bare en uskyldig nettbutikk som tilfeldigvis selger sokker. Plattformen selger og distribuerer kroppspanser, hjelmer, radioer, nattoptikk, uniformer, turnikéer og annet feltutstyr. Associated Press fant varer merket «testet i SVO» og «SVO-soldatenes valg». Russiske soldater og familiene deres kjøper utstyr der som faktisk brukes ved fronten. At Wildberries er blitt en del av den russiske krigsforsyningen, er godt dokumentert.

Fra nettbutikk til krigslogistikk

Wildberries er Russlands Amazon: klær og kattemat på den ene hyllen, kroppspanser og dronesekker på den neste. Varene går gjennom enorme regionale distribusjonssentre før de sendes videre over hele landet. Det finnes ingen egen militær sideinngang. Feltutstyr og forbruksvarer flyttes i samme maskin, gjennom de samme lagerhallene, sorteringslinjene og transportleddene.

Etter de første angrepene 18. juli fulgte treff og branner ved sentrale knutepunkter i Podolsk, Krasnodar, Nevinnomyssk, Voronezj, St. Petersburg og Tver. I Podolsk lå et militært logistikkanlegg rundt 50 meter fra Wildberries-lageret. I Simferopol meldte ukrainske kanaler om angrep mens selskapet avviste at selve lageret var skadet. Bølgen var likevel tydelig: Ukraina gikk løs på distribusjonssystemet som forsyner både den sivile handelen og russiske avdelinger i felt.

Ved Yekaterinburg ble et nytt Wildberries-anlegg evakuert etter dronevarsel 25. juli. Ifølge guvernør Denis Pasler førte nedfall fra nedskutte droner til brann i biler på en parkeringsplass på rundt 300 kvadratmeter. Ingen ble meldt skadet. Wildberries sa at dronene ikke traff selve lagerbygningen. Hendelsen dokumenterer derfor evakuering og skade ved anlegget, ikke et bekreftet treff i lageret.

Den 27. juli opplyste Ukrainas generalstab og president Zelenskyj at ukrainske styrker hadde angrepet en eksportterminal i Rostov-regionen og olje- eller lageranlegg i Jaroslavl-regionen og ved Sarapul i Udmurtia. Udmurtias guvernør bekreftet et omfattende droneangrep mot regionen, men oppga ikke det konkrete målet eller skadeomfanget.

Den 29. juli sa Ukrainas generalstab at Ryazan-raffineriet var truffet og at det brant på anlegget. Generalstaben oppga nominell kapasitet til rundt 17 millioner tonn olje i året. Den 30. juli sa to industrikilder til Reuters at Rosneft-anlegget hadde stanset all råoljebehandling, og at de ventet rundt to ukers stans. Det oppgraderer Ryazan-statusen fra angrep og brann til full lokal prosess-stans. To uker er kildenes anslag; Reuters oppga ingen bekreftet reparasjonsdato.

Senere sa Zelenskyj at også et raffineri i Perm-regionen var angrepet. Perm-guvernøren bekreftet et droneangrep mot en industribedrift, men navnga ikke raffineriet. Den 30. juli sa to industrikilder til Reuters at brannen ved Lukoils Perm-raffineri hadde skadet og tvunget råoljedestillasjonsenheten CDU-5 til å stanse. Enheten har nominell kapasitet på 12 930 tonn råolje per døgn, rundt 34 prosent av anleggets nominelle primærkapasitet. Bransjekilder vurderte at ledig kapasitet på de andre enhetene kunne gjøre rundt 75 prosent av prosjektert drift mulig. Dette var en teknisk kapasitetsvurdering; Reuters oppga ikke målt råoljegjennomstrømning, produktproduksjon eller reparasjonstid.

Ved Saratov-raffineriet sa to industrikilder til Reuters at droneangrepet 2. august stanset all råoljebehandling etter skade på anleggets eneste råoljedestillasjonsenhet, CDU-6 med nominell kapasitet på 20 000 tonn per døgn. Kildene anslo to til tre ukers reparasjonstid. Drivstoffsalget falt 3. august og stanset de to neste dagene.

Den 8. august sa lokale myndigheter at seks mennesker ble såret da dronevrak utløste brann ved Ilsky-raffineriet i Krasnodar-regionen, ifølge Associated Press. Ukrainas generalstab sa at styrkene også traff Syzran-raffineriet. Samara-guvernøren bekreftet et angrep mot en industribedrift, men navnga ikke anlegget. Den 10. august oppga Ukrainas generalstab at Ilskys primære råoljedestillasjonsenhet AVT-6 var skadet. Generalstaben sa samtidig at styrkene hadde truffet Taneco-raffineriet i Nizhnekamsk, der det var registrert brann. Dette er ukrainske partsopplysninger. Associated Press førte russiske myndigheters status på 13 døde, inkludert et barn, og 75 skadde i Nizhnekamsk. Den tilgjengelige rapporteringen plasserer ikke alle tapene ved raffineriet. Kildene oppga ikke målt gjennomstrømning eller reparasjonsdato ved Ilsky, Syzran eller Taneco.

Ved Tyumen-raffineriet var driftsvirkningen mer konkret. To ikke navngitte industrikilder sa til Reuters at anlegget stanset all råoljebehandling og produktproduksjon etter droneangrepet 25. juli. En dieselhydrobehandlingsenhet med kapasitet på 2,6 millioner tonn i året og en bensinenhet ble oppgitt skadet; reparasjonstiden var ukjent. Anlegget hadde dermed full lokal driftsstans.

Ny angrepsrunde 31. juli: Ukrainas generalstab og forsvarsetterretning sa at styrkene traff Lukoils Volgograd-raffineri og utløste brann på området. Volgograd-guvernøren bekreftet branner ved et energi-/industrianlegg og lagerlokaler, og Wildberries bekreftet brann og midlertidig stans ved sitt lager. Guvernørens senere status, gjengitt av Kommersant, var én drept og åtte skadde. Skadeomfang og driftsdata for raffineriet var ikke publisert.

Nytt angrep 11. august: Et droneangrep utløste brann ved et Wildberries-logistikksenter i Voronezj-regionen. Guvernør Aleksandr Gusev oppga én drept og to skadde, og Wildberries bekreftet brannen. Reuters og The Moscow Times førte opplysningene. Det var ikke publisert tall for godstap eller driftsstans.

Orsk 11.–12. august: To industrikilder sa til Reuters at Orsk-raffineriet stanset all råoljebehandling etter brannen som fulgte droneangrepet 11. august. Flere raffineringsenheter ble oppgitt skadet. Reuters publiserte ikke målt nasjonalt produksjonstap, produktutbytte eller reparasjonstid.

Kommersant publiserte samtidig en måling fra Digital Budget som viste 63 prosent lavere budsjetter til direkte bannerannonsering på Wildberries i juli enn i juni. Tre reklamebyråkilder knyttet nedgangen til perioden etter lagerangrepene; Wildberries sa at endringen var reell, men at omfanget var sterkt overdrevet. Målingen gjelder én annonsekategori og en måned-til-måned-sammenligning.

Fra 7. august utvidet Wildberries den frivillige ordreforsikringen for selgere til skade og tap fra droneangrep, sabotasje, terrorhandlinger og følgeskader. Satsene steg 40 prosent, fra 1,4–4 til 1,96–5,6 prosent av vareverdien. Vjorstka fant endringen i selgerportalen; Wildberries oppga ingen samlet oversikt over opptak, krav eller utbetalinger.

Etter angrepsbølgen fjernet Wildberries også søketreffet eller samlekategorien «Alt for SVO». Det betydde ikke at militærvarene forsvant. Kontroller gjengitt av Militarnyi, Dev.ua og NotMoscow viste at uniformer, verneutstyr, dronesekker og annet feltutstyr fortsatt kunne finnes gjennom andre søk og sivilt navngitte kategorier. Endringen ser dermed ut som en endring i synlighet og merking, ikke dokumentasjon på at markedsplassen sluttet å forsyne militærkunder.

Folkeretten er ikke spesielt mystisk på dette punktet. Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene definerer et militært mål som et objekt som gjennom bruk, formål, plassering eller natur bidrar effektivt til militær handling, og der ødeleggelse eller nøytralisering gir en konkret militær fordel. Et sivilt eid lager mister beskyttelsen som rent sivilt objekt når det samtidig fungerer som forsyningsledd for militære styrker.

Wildberries-lagrene er derfor dual-use-logistikk på samme måte som havner, jernbaneknutepunkter og raffinerier som mater en krigsmaskin. Vanlige pakker i hyllene opphever ikke målstatusen når det samme sentraliserte anlegget også flytter nattoptikk, verneutstyr, samband og feltutrustning til fronten. Å omtale lagrene som utelukkende sivile er ikke en juridisk analyse. Det er Kremls pressemelding.

Angrepsmåte og tidspunkt skal begrense skade på sivile, og forventede sivile tap kan ikke være uforholdsmessige mot den konkrete militære fordelen.

Røykskyene og skadene

Videoene under ble samlet av Meduza fra Exilenova. De lastes ikke fra YouTube før du trykker. Den første viser røyksøylen ved Utkina Zavod i St. Petersburg; de neste viser brannen og skadene ved andre Wildberries-anlegg. Opptakene viser skadebildet; vareinnholdet er dokumentert av andre kilder.

En sjøkrig i seks knop og én bortforklaring

Den mest dramatiske eskaleringen har skjedd på vannet. Fra begynnelsen av juli begynte ukrainske droneenheter å angripe russiske lasteskip, tankere, slepebåter og andre maritime mål i Azovhavet og Svartehavet. Ifølge Reuters hadde énhetene truffet mer enn 180 fartøy og andre sjømål på rundt tre uker — omtrent seks fartøy om dagen.

Tallene er Ukrainas, og de må behandles som det. Videoer og satellittbilder dokumenterer en rekke treff, men ingen uavhengig aktør har kontrollert hele listen. Noen fartøy kan være truffet flere ganger. Likevel er den operative effekten vanskelig å bortforklare: Russland begynte å planlegge omdirigering av korn og oljeprodukter fra Azovhavet til større svartehavshavner.

Russiske skip søker ly langs NATO-kysten

Ukrainas sjødronekampanje har presset russisktilknyttede tankere og lasteskip ut mot Tyrkias kyst. Den sanksjonerte skyggeflåtetankeren Strateg ble fulgt på AIS mens den klemte seg tett langs kysten og gikk inn i tyrkisk territorialfarvann under ferden over Svartehavet. I slutten av mai ble tre andre oljetankere angrepet nær Tyrkias nordkyst. Dette er blitt et område russisk sjøtransport søker mot når den vanlige ruten blir for farlig.

Ironien trenger ingen traktatforelesning. Russland bruker enorme ressurser på å fortelle at NATO er den store fienden. Når ukrainske droner begynner å jakte på oljetransporten, legger russiske skip ruta så tett på NATO-allierte Tyrkia som de kan. Kreml har altså funnet én vestlig sikkerhetsgaranti det liker: den som ikke står skrevet noe sted, men ser beroligende ut på AIS-kartet.

Raffineriene var bare begynnelsen

Ukraina har angrepet russisk oljeinfrastruktur i flere bølger. Mellom januar og juni ble 22 ulike raffinerier truffet, ifølge en kartlegging omtalt av New York Times og Institute for the Study of War. Åpne data tyder på at anlegg med rundt 27,8 prosent av landets nominelle raffineringskapasitet hadde vært berørt i første halvår.

I juni anslo Energy Intelligence at faktisk raffinering var falt 25 prosent fra året før, til 3,91 millioner fat om dagen. EA Analytics anslo deretter juli-gjennomstrømningen til 3,6 millioner fat per dag, ifølge Bloomberg 3. august. Det var laveste månedsnivå siden mai 2002 og rundt en tredel under sesongnormalen. Målingene gjelder nasjonal råoljebehandling, ikke gjennomstrømningen ved Ryazan, Perm eller Saratov hver for seg.

Ved utgangen av juni fantes rapporter om drivstoffmangel i minst 78 av Russlands 83 regioner og rasjonering i 48. Russland diskuterte import, forbød eller begrenset eksport og tillot salg av lavere drivstoffkvalitet. President Vladimir Putin kalte mangelen «ikke kritisk».

Ryktet om fyringsolje til jordbruksmaskiner stemmer også, med ett viktig forbehold: Det var et tilbud myndighetene undersøkte, ikke dokumentasjon på at alle bønder allerede hadde fylt tanken. Det russiske landbruksdepartementet ba regionene kartlegge gårder som kunne bruke diesel med 0,3–0,9 prosent svovel og såkalt ovns- eller fyringsbrensel i eldre traktorer og skurtreskere. Vanlig Euro 5-diesel tillater maksimalt 0,01 prosent. Det foreslåtte drivstoffet kunne dermed inneholde 30 til 90 ganger mer svovel. Eldre maskiner kan gå på det. Moderne innsprøytningssystemer, filtre og pumper kan ta skade.

Fire uker senere skrev den russiske sentralbanken i sin egen rentebeslutning at drivstoffprisene hadde løftet inflasjonen, økt husholdningenes inflasjonsforventninger og bidratt til midlertidig redusert produksjonskapasitet. «Ikke kritisk» viste seg å bety «viktig nok til å endre rente- og BNP-prognosen».

Hvor hardt er økonomien presset?

Russland selger fortsatt energi, skattlegger befolkningen, kontrollerer kapitalbevegelser og bruker statseide banker til å finansiere staten og forsvarsindustrien. En autoritær krigsøkonomi kan flytte kostnadene til befolkningen lenge.

Det lengre svaret er langt styggere for Kreml. 24. juli satte Bank of Russia styringsrenten til 14 prosent. Banken nedjusterte forventet vekst til mellom null og én prosent og hevet inflasjonsprognosen til 6–7 prosent. Årsinflasjonen var allerede 5,9 prosent 20. juli. Samtidig peker banken eksplisitt på drivstoff, tapt produksjonskapasitet, svakere eksport og et mer ekspansivt statsbudsjett.

10. august anbefalte Bank of Russia at långivere restrukturerer lån og mikrolån for små og mellomstore bedrifter rammet ved logistikk-, lager-, produksjons-, handels- og kontoranlegg. Kreditorene ble bedt om å avstå fra forsinkelsesgebyrer, straff og krav om tidlig innfrielse. Restruktureringen skal ikke svekke bedriftenes kreditthistorikk. Sberbank-direktør Sergej Melamed oppga til The Moscow Times at banken hadde mottatt rundt 2 000 søknader.

Problemet er at låneveien også er blitt dyrere. Finansdepartementet stanset i juli sine ukentlige statsobligasjonsauksjoner på ubestemt tid etter avlyste salg, svake bud og renter over 16,5 prosent på lange lån. Staten planla å hente 1,5 billioner rubler i tredje kvartal. Så langt hadde den bare fått inn 8,8 milliarder netto — under én prosent av målet.

Samtidig forsvinner penger fra framtidsprosjektene. Åtte av Putins teknologiprogrammer fikk 37,8 prosent mindre enn budsjettert i 2025. Romteknologi fikk null av de planlagte ti milliardene. Maskinverktøy og industriroboter ble kuttet med mer enn tre firedeler. Det eneste teknologiprogrammet som fikk mer enn planlagt, var droner. Russland sparer altså på maskinene som skal bygge framtiden, for å finansiere maskinene som sprenger nåtiden.

To prosent arbeidsledighet fordi Russland går tom for arbeidere

Den offisielle arbeidsledigheten er rekordlav, rundt to prosent, samtidig som arbeidskraftmangelen er historisk. Sentralbanksjef Elvira Nabiullina kalte i april situasjonen noe Russland aldri tidligere hadde opplevd i moderne tid. Rosstat beregnet et underskudd på 2,2 millioner arbeidere i 2024; andre russiske anslag har vært høyere.

Krigen er bare én del av forklaringen, men den har gjort alt verre. Hundretusener er trukket ut av den sivile økonomien og inn i militæret. Andre er drept eller skadet. Mange unge og høyt utdannede har emigrert. Samtidig kommer små fødselskull inn i arbeidslivet mens en stor og aldrende generasjon går ut. Russland forsøker nå å hente titusenvis av arbeidere fra India for å fylle hullene.

Terrorisme, sier mannen med invasjon i kalenderen

Sergej Lavrov kalte de ukrainske sjøangrepene «terrorisme, pure and simple» og sa de gikk «beyond piracy». I samme Reuters-artikkel sto det at russiske styrker hadde angrepet sivile fartøy i ukrainske havner 17 ganger og havneinfrastruktur 23 ganger bare i de to første ukene av juli. Minst ti sjøfolk ble drept.

Det finnes reelle juridiske spørsmål ved Ukrainas kampanje. Sivile fartøy beholder som utgangspunkt beskyttelse, og eventuell militær bruk må dokumenteres. Wildberries-angrepene drepte sivile arbeidere. Men Lavrovs moralske formel har et bemerkelsesverdig hengsel: Når Russland angriper logistikk, er logistikk militær. Når Ukraina angriper russisk logistikk, opphører konseptet logistikk og alt blir terrorisme.

Den siste formuleringen er ikke satire vi fant på. En lekket instruks fra den russiske presidentadministrasjonen ba statsmedier fortelle publikum at Putin hadde «effektivt stengt Ukraina ute fra havet». Den samme instruksen ba dem omtale raffineriangrep som forsøk på å skape problemer for «bileiere» og Wildberries-angrep som angrep på «småbedrifter».

«Vi angriper ikke sivile» møter FNs regneark

Russiske myndigheter hevder rutinemessig at deres angrep bare rammer militære mål. FNs menneskerettsobservatører verifiserte 1 396 sivile drept og 7 978 skadet i Ukraina i første halvår 2026. Økningen ble i stor grad drevet av russiske langtrekkende missiler og droner mot byområder langt fra fronten. Juni alene var den dødeligste måneden for sivile siden april 2022, med minst 293 drepte og 1 990 skadde.

Russiske myndigheter rapporterte 250 sivile drept og 1 596 skadet på russisk territorium i samme halvår, ifølge FN. Samme folkerettslige standard gjelder begge sider. Russland startet invasjonen og står fortsatt for den klart største dokumenterte sivile ødeleggelsen.

Det er derfor røyken over Wildberries betyr mer enn ett brennende varehus. Den viser at Ukraina har gått fra å angripe fabrikkpipene til å angripe hyllene, rutene, skipene og kreditten rundt dem. Jo lenger kampanjen varer, desto vanskeligere blir det for Kreml å skjerme vanlige russere fra regningen.

Putin kan fortsatt betale for krigen. Spørsmålet er hvor mye av Russland han må pantsette for å fortsette.