Tsjad sier de går ut av ICC. Døren lukkes tidligst om ett år.

Tsjad opplyste 27. juli at landet hadde varslet FNs generalsekretær om uttreden av Roma-vedtekten. Det er mer enn en politisk erklæring, men mindre enn en øyeblikkelig utmelding: etter artikkel 127 får uttreden normalt virkning ett år etter at depositaren mottar varselet.

Tre tidspunkter må holdes fra hverandre

Først kommer den politiske beslutningen. Deretter må staten sende et skriftlig varsel til FNs generalsekretær, som er depositar for Roma-vedtekten. Til slutt kommer datoen uttreden får rettsvirkning. Tsjads utenriksdepartement sa at varselet var sendt samme dag som kunngjøringen.

Det avgjørende for ettårsfristen er når depositaren mottok meldingen – ikke tidspunktet for en pressemelding eller et innlegg i sosiale medier. FNs traktatdatabase fører nå Tsjad i den offisielle uttredelseslisten med handlingsdato 27. juli 2026, virkning 27. juli 2027 og notifikasjon C.N.291.2026.TREATIES-XVIII.10.

Det er dermed ikke lenger bare regjeringens opplysning at varselet er sendt. Depositarraden fastsetter den juridiske virkningsdatoen. Fram til 27. juli 2027 er Tsjad fortsatt part i vedtekten.

Artikkel 127 sletter ikke fortiden

Roma-vedtekten sier uttrykkelig at uttreden ikke fritar en stat for forpliktelser som oppsto mens den var medlem, inkludert økonomiske plikter. Uttreden skal heller ikke påvirke samarbeid med domstolen om etterforskning eller rettergang som var startet før utmeldingen fikk virkning.

Vedtekten sier også at uttreden ikke skal hindre fortsatt behandling av saker som allerede var under domstolens vurdering før virkningsdatoen. Dette er årsaken til at formuleringen «Tsjad forlater ICC» kan være misvisende hvis den leses som at alle bånd kuttes samme dag.

Domstolens jurisdiksjon er dessuten knyttet til tid, territorium og personer. En konkret vurdering må spørre når handlingene skjedde, hvor de skjedde, hvem som er mistenkt, om situasjonen allerede var til behandling, og om andre jurisdiksjonsgrunnlag finnes.

Regjeringens begrunnelse

I erklæringen gjengitt av Anadolu sa regjeringen at domstolens effektivitet hadde vært begrenset og ulikt fordelt. Den viste til at ni av 13 etterforskninger først hadde gjeldt afrikanske stater, og at seks av sju personer i ICCs varetekt kom fra afrikanske situasjoner. Tsjad beskrev dette som varig selektivitet mot det globale sør og Afrika.

Tallene er del av regjeringens argument og må leses med institusjonell historie. Flere av de tidlige afrikanske situasjonene ble henvist til ICC av statene selv eller av FNs sikkerhetsråd. Domstolens avhengighet av statlig samarbeid, arrestasjoner og finansiering påvirker hvilke saker som faktisk når rettssalen. Det gjør ikke kritikken irrelevant, men et geografisk opptellingsregnestykke alene forklarer ikke hvorfor porteføljen ser slik ut.

Tsjad sa at nasjonale domstoler og afrikanske mekanismer kan ivareta ofrenes krav på rettferdighet. Erklæringen navnga imidlertid ikke en bestemt erstatningsmekanisme, ny domstol eller bindende plan som automatisk overtar ICCs funksjoner.

Den amerikanske henvendelsen

Fire dager før utmeldingen opplyste Tsjads utenriksdepartement at en amerikansk embetsmann hadde uttrykt bekymring for ICCs virkemåte og bedt landet revurdere tilslutningen til Roma-vedtekten. DW og Al Jazeera gjengir denne uttalelsen. Tidsrekkefølgen dokumenterer at henvendelsen kom før beslutningen.

Kildene dokumenterer den amerikanske henvendelsen før beslutningen. Tsjad presenterte samtidig sin egen begrunnelse om selektivitet, og uttredelsen kom i en regional bølge. Motivet er ikke fastslått i det offentlige kildegrunnlaget.

USA har ikke ratifisert Roma-vedtekten. Forholdet til ICC ble ytterligere forverret etter arrestordrene mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant. Al Jazeera opplyste at USAs utenriksminister Marco Rubio kort før Tsjads beslutning hadde varslet en kampanje for å svekke domstolens evne til å fungere.

En regional utmeldingsbølge

Burkina Faso, Mali og Niger – alle styrt av militærregimer – hadde før Tsjad varslet koordinert uttreden og brukt lignende argumenter om selektiv rettferdighet. Venezuela og Ungarn hadde også kunngjort utmeldingsprosesser. Før den nyere bølgen var Burundi og Filippinene de to statene som hadde fullført uttreden, i henholdsvis 2017 og 2019.

Burundi og Filippinene viser at uttreden ikke nødvendigvis stanser senere rettsprosesser om eldre forhold. I Filippinene fortsatte ICC å behandle påstander om forbrytelser begått mens landet var part. Tidligere president Rodrigo Duterte ble overført til ICCs varetekt i mars 2025. Det er ikke en direkte parallell til Tsjad, men det illustrerer virkningen av artikkel 127: medlemsperioden forsvinner ikke fra domstolens tidslinje.

Tsjads egen politiske kontekst

Mahamat Idriss Déby tok makten som leder for et overgangsråd etter at faren Idriss Déby døde i 2021. Overgangen ble forlenget i 2022, og protester ble slått ned med dødelig makt. Han vant presidentvalget i 2024 med 60,1 prosent, et resultat opposisjonen bestred.

Opposisjonspolitikeren Succès Masra ble senere arrestert og dømt til 20 års fengsel. Landet håndterer samtidig væpnede grupper i nord og en stor flyktningstrøm fra krigen i Sudan.

ICC-siden for Tsjad beskriver landet som statspart, men domstolen hadde ikke en navngitt «situasjon i Tsjad» blant sine offentlige etterforskninger da beslutningen ble kunngjort. Domstolen har derimot saker i naboland og i Darfur, der grensekryssende personer og bevis kan gjøre samarbeid viktig.

Hva endres det neste året?

Så lenge Tsjad fortsatt er part, gjelder plikten til å samarbeide etter vedtekten. Etter virkningsdatoen blir nye forhold på tsjadisk territorium vanskeligere å bringe inn bare på grunnlag av territoriet, med mindre en annen tilknytning finnes – for eksempel en mistenkt fra en medlemsstat, en henvisning fra FNs sikkerhetsråd eller en ny aksept av jurisdiksjon.

For eldre forhold er bildet annerledes. Plikter som allerede er oppstått, pågående samarbeid og saker som var under behandling kan overleve uttreden. Hvor mye dette betyr i praksis avhenger av om det finnes konkrete undersøkelser eller forespørsler som ikke er offentlig kjent.

Det som fortsatt må avklares

Depositarraden bekrefter mottaks-/handlingsdatoen og at uttreden får virkning 27. juli 2027. Den avgjør ikke hvordan Tsjad og ICC vil håndtere eventuelle utestående samarbeidsplikter eller eldre forhold i praksis.

Presidentskapet i ICCs statspartforsamling svarte 7. august at Tsjads og Venezuelas uttredelsesskritt svekker arbeidet mot straffrihet. Det ba begge land bli i Roma-vedtekten og minnet om at uttreden ikke opphever plikter som oppsto mens landene var statsparter. Dette er statspartforsamlingens institusjonelle vurdering.

Den korrekte statusen er derfor at Tsjad har startet en formelt registrert uttredelsesprosess. Landet er ikke rettslig ute av ICC før virkningsdatoen.