Mens missilene slo ned, vokste protestene

Kampen mellom Mykhailo Fedorov og Oleksandr Syrskyj har utløst en sjelden politisk krise i Ukraina. Samtidig etterforskes alvorlige påstander om mishandling og tortur av landets egne soldater.

Kildebasert oversikt — oppdatert 19. juli 2026 kl. 23.47 norsk tid

Demonstranter samlet i Kyiv 16. juli 2026 for å protestere mot at Mykhailo Fedorov ble fjernet som forsvarsminister — **SJELDEN PROTEST:** Demonstranter i Kyiv 16. juli 2026. Protestene fortsatte i flere byer gjennom helgen. Foto: Getmanivna / Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.5)

Tusenvis av ukrainere har i fire kvelder tatt til gatene i Kyiv og en rekke andre byer. Kravene er uvanlig direkte for et land i full krig: Den avsatte forsvarsministeren Mykhailo Fedorov må tilbake, mens den militære øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj må gå.

Protestene begynte 16. juli, dagen etter at president Volodymyr Zelenskyj valgte å ikke videreføre Fedorov i regjeringen. De fortsatte gjennom en helg med nye russiske drone- og missilangrep. Natt til 19. juli ble Kyiv utsatt for det ukrainske myndigheter beskrev som et av de største ballistiske angrepene mot hovedstaden siden fullskalainvasjonen. Den fjerde demonstrasjonen fant sted senere samme dag.

Protestene foregikk utendørs gjennom flere dager mens landet var under kraftige russiske drone- og missilangrep.

Bak de enkle slagordene ligger en dyp konflikt om hvordan Ukraina skal føre krigen: Skal landet satse raskere på teknologi, desentralisert ledelse og nøyaktige data, eller beholde en mer sentralisert kommandostruktur? Striden berører også mobilisering, soldatrettigheter og alvorlige anklager om vold og straffrihet i enkelte avdelinger.

Dette er sikkert, omstridt og udokumentert

Dokumentert: Fedorov ble fjernet, Syrskyj ble sittende, og Zelenskyj har bekreftet at de to ikke klarte å samarbeide. Protester fant sted i flere ukrainske byer i minst fire dager. Ukrainas statlige etterforskningsbyrå, DBR, har åpnet sak om mulig militært maktmisbruk i 425. stormregiment «Skelia».

Troverdige anklager under etterforskning: Soldater og pårørende har beskrevet slag, ulovlig internering, nektet helsehjelp og mulig tortur i Skelia. Opplysningene er støttet av journalistiske intervjuer og dokumenter, men er ikke ferdig behandlet i retten.

Uavklart kommandansvar: Skelia ble prioritert innenfor Syrskyjs satsing på stormavdelinger. Kritikken mot ham gjelder kommandokultur, direkte patronat og manglende ansvarliggjøring. De gjennomgåtte kildene avklarer ikke hva han visste om de konkrete overgrepene før de ble offentlig kjent, eller hvordan tidligere varsler ble håndtert på øverste nivå.

Fra regjeringsendring til gateprotester

Den formelle bakgrunnen var en større regjeringsendring. Da regjeringen gikk av, valgte Zelenskyj å ikke foreslå Fedorov videreført som forsvarsminister. I praksis ble han fjernet etter bare rundt seks måneder i stillingen.

Reaksjonen kom raskt. Ifølge Associated Press og The Kyiv Independent møtte mellom rundt 1.000 og 2.000 mennesker opp i Kyiv den første dagen. Det ble også meldt om demonstrasjoner i blant annet Odesa, Lviv og Dnipro. Flere av deltakerne var soldater, veteraner og pårørende.

På den tredje dagen meldte The Kyiv Independent om tusenvis i Kyiv og protester i minst et titall andre byer. På den fjerde dagen rapporterte UNITED24 Media om demonstrasjoner i Kyiv, Dnipro, Kharkiv, Odesa, Mykolajiv, Lviv, Vinnytsia, Khmelnytskyj, Lutsk, Tsjerkasy, Tsjernivtsi, Uzjhorod og flere andre steder. Nøyaktige nasjonale deltakertall finnes ikke, og tall fra arrangører eller partiske medier må derfor behandles forsiktig.

Plakatene oppsummerte konflikten: «Ikke ødelegg det som virker», «Vi må kjempe med droner, ikke blod», «Ytringsfrihet for soldater» og «Syrskyj ut».

Protestene er politisk bemerkelsesverdige. Store anti-regjeringsdemonstrasjoner har vært sjeldne siden fullskalainvasjonen i 2022. Mange ukrainere har vært tilbakeholdne med å skape splittelse som Russland kan utnytte. At soldater og veteraner likevel deltar, viser at misnøyen ikke bare er en vanlig partipolitisk konflikt.

Bombardementet fortsatte samtidig

Mens den interne krisen utviklet seg, fortsatte Russland angrepene mot ukrainske byer.

Associated Press rapporterte at russiske angrep natt til 17. juli drepte minst fire sivile og såret 20, basert på ukrainske myndighetsopplysninger. To ble drept i Odesa og to i Zaporizjzja-regionen. Flere andre regioner ble rammet.

Natt til 19. juli ble Kyiv angrepet i omtrent fem timer. Ifølge ukrainske tjenestemenn ble rundt 40 ballistiske Iskander-M- og hypersoniske Zircon-missiler rettet mot hovedstaden. Ukrainas luftforsvar oppga at Russland totalt hadde sendt 41 missiler og 125 droner, og at 18 missiler og 108 droner ble skutt ned. Slike militære tall kan ikke alltid kontrolleres uavhengig mens angrepet pågår.

The Guardian og Reuters rapporterte om branner og skader i flere bydeler. En eldre kvinne ble drept i Kyiv, og 17 personer ble meldt skadet. Angrep andre steder samme dag økte det nasjonale dødstallet. Tallene var fortsatt i endring da denne artikkelen ble ferdigstilt.

Dette bakteppet gjør protestene uvanlige: Ukrainere kritiserer sin egen krigsledelse samtidig som hovedstaden angripes. Det er ikke nødvendigvis et tegn på svekket motstandsvilje. Mange demonstranter argumenterer tvert imot for at endringer er nødvendige for å føre krigen mer effektivt og med færre egne tap.

Bildet av ødeleggelsene i nettutgaven er et illustrasjonsfoto fra et russisk angrep mot Kyiv 2. juli 2026, ikke fra angrepet 19. juli.

En ødelagt boligblokk i Kyiv etter et russisk angrep 2. juli 2026 — **ILLUSTRASJONSFOTO:** En boligblokk i Kyiv etter det russiske angrepet 2. juli 2026. Bildet er ikke fra angrepet 19. juli. Foto: Ukrainas statlige redningstjeneste / Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

Hvem er Mykhailo Fedorov?

TEKNOLOGEN: Mykhailo Fedorov i 2025. Foto: Daniyar Sarsenov / Wikimedia Commons (CC BY 4.0)

GENERALEN: Oleksandr Syrskyj i 2024. Foto: Ukrainas presidentkontor / Wikimedia Commons (CC0)

Mykhailo Fedorov er 35 år og kommer fra Vasylivka i Zaporizjzja-regionen, som nå er okkupert av Russland. Han arbeidet med digital markedsføring og ledet den digitale delen av Zelenskyjs valgkamp i 2019.

Samme år ble han digitaliseringsminister. Han ble særlig kjent for Diia, Ukrainas digitale plattform for pass, førerkort, skatt, bedriftsetablering og andre offentlige tjenester. Etter fullskalainvasjonen var han sentral i etableringen av «Army of Drones» og i samarbeidet med teknologiselskaper og private givere.

Da han ble forsvarsminister i januar 2026, lovet han å bruke data, droner og hurtigere innkjøp til å kompensere for Russlands større befolkning og industribase.

Fedorov og hans støttespillere trekker fram flere resultater:

tiltak som begrenset russiske styrkers uautoriserte tilgang til Starlink ved fronten
økt finansiering og produksjon av mellomdistanse- og langtrekkende droner
en kampanje mot russiske logistikkruter, lagre og forbindelsene til okkuperte Krim
forsøk på å reformere militære kontrakter, lønn og rekruttering
sterkere bruk av data i luftvern og materiellfordeling
tiltak mot korrupsjon og tregt byråkrati i forsvarssektoren

Flere soldater har sagt til AP og The Kyiv Independent at de opplevde mindre byråkrati og reelle forbedringer. Samtidig bør bildet nyanseres. Fedorov satt bare rundt seks måneder. Mange reformer var ikke ferdig innført, og flere påstander om virkningen kommer fra Fedorov selv, hans tidligere medarbeidere eller medier som tydelig støtter reformlinjen hans.

Han er derfor en dokumentert teknologisk modernisator, men ikke en leder hvis samlede resultater allerede kan vurderes endelig.

Hvem er Oleksandr Syrskyj?

Oleksandr Syrskyj er 60 år. Han ble født i Vladimir-regionen i Russland og ble utdannet ved den høyere militære kommandoskolen i Moskva i 1986. Han tjenestegjorde i Sovjet-hæren og var stasjonert i Ukraina da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Denne bakgrunnen gjør det bokstavelig riktig å beskrive ham som sovjetisk utdannet. Men bakgrunn alene beviser verken inkompetanse, illojalitet eller korrupsjon.

Syrskyj har viktige militære resultater. Han forbindes med forsvaret av Kyiv i 2022 og den vellykkede ukrainske offensiven i Kharkiv-regionen samme år. Også Fedorov har offentlig anerkjent disse prestasjonene.

Kritikken er likevel langvarig:

detaljstyring langt ned i kommandokjeden
en sentralisert lederstil der underordnede nøler med å utfordre ordre
påstander om at dårlige nyheter og tap forskjønnes på vei oppover
dyre angrep for å gjenerobre stillinger med begrenset strategisk verdi
sen tilbaketrekning fra utsatte områder
prioritering av stormavdelinger framfor større mekaniserte brigader som holder fronten
store tap i blant annet slaget om Bakhmut

Kritikere kaller dette en «sovjetisk kommandokultur». Tilhengere svarer at en hær i eksistensiell krig trenger en tydelig kommandokjede, og at kritikere uten ansvar for kampordre undervurderer hvor vanskelige beslutningene er.

18.–19. juli gikk sjefene for den ukrainske marinen og luftlandestyrkene offentlig ut til støtte for Syrskyj. De advarte mot å splitte samfunnet i krigstid og understreket at det er presidenten som skal vurdere øverstkommanderende.

Det er imidlertid usikkert hvor representativ eller frivillig denne støtten var. Om morgenen 18. juli publiserte aktivisten og den tidligere Fedorov-rådgiveren Serhij Sternenko skjermbilder som angivelig viste at brigadesjefer hadde fått beskjed om å spille inn støttevideoer før klokken 17. Ukrainska Pravda skrev at flere egne kilder i forsvaret bekreftet at en slik instruks var sendt ut. Én kilde sa at oppgaven i luftlandestyrkene kom fra ledelsen for denne forsvarsgrenen; en annen sa at brigadenes kommunikasjonsavdelinger fikk ansvar for opptakene.

Dette underbygger at det foregikk en koordinert kampanje for offentlige støtteerklæringer, men beviser ikke at akkurat marinekommandør Oleksij Neizjpapa eller luftlandestyrkesjef Oleh Apostol personlig ble tvunget til å publisere sine innlegg. Generalstaben hadde dagen før avvist en separat påstand om at det fantes dokumenter som forbød militære offentlige uttalelser. Den uttalelsen tok ikke konkret stilling til den senere meldingen om støttevideoer. De to kommandørenes innlegg dokumenterer derfor offentlig og institusjonell støtte til Syrskyj, men er ikke alene bevis for bred eller spontant uttrykt støtte i den militære toppledelsen.

Hva skjedde mellom Fedorov og Syrskyj?

Dagen etter at han ble fjernet, fortalte Fedorov på en pressekonferanse at han tidligere hadde foreslått å skifte ut både Syrskyj og generalstabssjef Andrij Hnatov. Zelenskyj avviste forslaget.

Fedorov sier at han deretter godtok beslutningen og lovet å lære seg å samarbeide med Syrskyj. Ifølge hans egen versjon ble imidlertid flere reformforslag blokkert, samtidig som Syrskyj unngikk direkte samtaler og til slutt stilte presidenten overfor et ultimatum.

Han anklaget toppledelsen for å fordele støtte til brigader etter lojalitet snarere enn dokumenterte resultater. Han hevdet også at forsøk på å opprette fagmiljøer og endre organiseringen ble møtt med byråkratisk motstand.

Dette er Fedorovs påstander. De er ikke bevist gjennom en offentlig, uavhengig gransking. Syrskyj har ikke svart punkt for punkt. Han viste i stedet til forsvaret av Kyiv, takket Fedorov for arbeidet og skrev at hæren måtte konsentrere seg om en strategi som gir resultater.

Zelenskyj har likevel bekreftet hovedsaken: samarbeidet fungerte ikke. Han sa at problemer ved fronten, i brigadene, ved mobiliseringskontorene og rundt tvangsmobilisering ikke var løst. De to sidene klarte ifølge presidenten ikke å møtes og arbeide sammen uten at han selv deltok.

– Jeg ønsket virkelig enhet. Sidene oppnådde den ikke, sa Zelenskyj ifølge Ukrainska Pravda.

Presidenten valgte å beholde Syrskyj og satte sikkerhetsoffiseren Jevhen Khmara inn som fungerende forsvarsminister. Det forklarer hvorfor mange demonstranter mener at Zelenskyj valgte den gamle militære kommandokulturen framfor reformlinjen.

Det finnes også spekulasjoner om at Fedorov ble fjernet fordi han kan bli en politisk rival til Zelenskyj. Ingen av kildene som er gjennomgått dokumenterer dette som årsak. Det må derfor omtales som spekulasjon, ikke som faktum.

Torturanklagene som skjerper konflikten

Demonstranter i Kyiv med plakater 16. juli 2026 — **KREVER ENDRING:** Demonstrantene har knyttet Fedorovs avgang til en større debatt om soldatrettigheter, ledelseskultur og tap. Foto: Getmanivna / Wikimedia Commons (CC BY-SA 2.5)

Den mest alvorlige delen av debatten handler ikke om personkjemi eller droner, men om behandlingen av Ukrainas egne soldater.

425. stormregiment «Skelia»

juni publiserte det ukrainske mediet Babel en omfattende undersøkelse av 425. stormregiment «Skelia». Reportasjen bygget på samtaler med mer enn 30 vitner og pårørende, omtrent et dusin nåværende eller rømte soldater, samt medisinske dokumenter, rettspapirer, rettsmedisinske opplysninger, bilder og video.

Vitnene beskrev blant annet:

slag med never, støvler, geværkolber og hjelmer
soldater bundet med tape eller håndjern
improviserte straffeceller med nedverdigende forhold
tåregass brukt i en overfylt celle
nektet medisiner og substitusjonsbehandling
vold etter fluktforsøk eller forsøk på å klage
utilstrekkelig helsehjelp og press for å skjule skader

Babel identifiserte opprinnelig 26 ikke-kamprelaterte dødsfall over omtrent seks måneder. Senere korrigerte redaksjonen at én av personene tilhørte en annen avdeling. Enda viktigere: Babel hevdet ikke at alle de øvrige ble torturert i hjel. Flere dødsfall var registrert som sykdom, blant annet lungebetennelse og hjerteproblemer. Spørsmålet er også om vold, manglende behandling eller nektede medisiner kan ha bidratt.

Skelia har avvist at regimentet har en systematisk torturpraksis. Ledelsen har vist til at mange av kildene hadde forlatt avdelingen eller nektet ordre, og at 18 av de omtalte døde på sykehus eller under transport. Dette er relevante motargumenter, men de avkrefter ikke i seg selv vitneforklaringene.

Offisiell etterforskning

Ukrainas statlige etterforskningsbyrå, DBR, åpnet straffesak om mulig militært maktmisbruk med alvorlige følger under krigstilstand. Menneskerettsombud Dmytro Lubinets sendte en kontrollgruppe og ba om undersøkelser av mulig tortur, ulovlige interneringssteder og handlinger som kan ha drevet soldater til selvmord.

Generalstaben sendte også en kommisjon, og regimentsjef Jurij Harkavyj ble ifølge ukrainske medier midlertidig suspendert mens kontrollen pågår.

Skelia skal ifølge ombudsmannens kontor ha stått for 5,1 prosent av mer enn 9.000 soldatklager — den høyeste andelen for én avdeling. Det betyr ikke at alle klagene gjaldt tortur, men det er et alvorlig avvikssignal.

Bevisstatus: Sterkt og troverdig underbygde anklager som nå etterforskes. Det foreligger ikke endelig dom, og ikke alle opplysningene er uavhengig bekreftet.

Andre saker har kommet lenger juridisk

211. pontongbrobrigade

DBR opplyser at en seniorløytnant systematisk slo, ydmyket og torturerte underordnede mellom februar og juli 2024. Brigadesjefen skal ha kjent til forholdene uten å varsle politi eller gripe inn. Den mistenkte offiseren var sønn av brigadens stabssjef og hadde nære forbindelser til brigadesjefen.

DBR har avsluttet forundersøkelsen mot brigadesjefen og varslet at saken skal sendes til retten etter dokumentinnsyn. Tidligere journalistikk beskrev også utpressing og en soldat som ble bundet til et trekors.

Dette er en sterkere juridisk status enn i Skelia-saken, men fortsatt ikke det samme som en rettskraftig dom.

Bataljon i Sumy-regionen

I januar 2026 sendte DBR en annen sak til retten. En bataljonsnestkommanderende er anklaget for å ha utsatt to soldater for en simulert henrettelse, skutt ved føttene og over hodene deres, slått dem med en hjelm og skutt én soldat i foten. Han skal også ha forsøkt å få skaden registrert som selvpåført.

Offiseren satt ifølge DBR i varetekt og risikerte inntil tolv års fengsel. Også her gjelder uskyldspresumsjonen fram til eventuell dom.

Disse sakene viser at mishandling av egne soldater ikke kan avfeies som russisk propaganda. De viser samtidig at ukrainske journalister, ombudet og etterforskningsorganer faktisk arbeider med å avdekke forholdene.

Hvor langt strekker Syrskyjs ansvar seg?

Som øverstkommanderende har Syrskyj et overordnet ansvar for doktrine, kontrollsystemer og kommandokultur. Skelia ble bygget ut som del av satsingen på spesialiserte stormavdelinger og mottok store mengder nyrekrutter. The Kyiv Independent beskriver regimentet som en avdeling med direkte støtte og beskyttelse fra Syrskyj.

Bohdan Krotevytsj, tidligere stabssjef i Azov-brigaden, har sagt at Syrskyj bærer «personlig ansvar» for prosessene som undergraver hæren. Han trakk fram Skelia, ikke-kamprelaterte dødsfall, slag, tortur og ulovlig internering som konsekvenser av en kommandostruktur der ledere opplever straffrihet, og sammenlignet systemet med en organisert kriminell gruppe fra 1990-årene. Krotevytsjs uttalelse retter seg mot leder- og systemansvar; den er ikke en rettslig konklusjon.

Kildene som er gjennomgått avklarer ikke hva Syrskyj visste om de konkrete overgrepene før de ble offentlig kjent, hvilke varsler som eventuelt nådde toppledelsen, eller hvordan slike varsler ble håndtert. Det gir grunnlag for å undersøke kommandosystemet og mulig straffrihet oppover i kjeden, men ikke for å fastslå personlig kommandansvar på det foreliggende materialet.

Etter at Skelia-saken ble offentlig, kalte Syrskyj forholdene skammelige. Han opplyste at interne undersøkelser hadde pågått tidligere og beordret en ny, bred kommisjon som skulle samarbeide med DBR og ombudet. Reaksjonen avklarer ikke hva toppledelsen visste tidligere, men den er relevant for vurderingen av hvordan saken ble håndtert etter publisering.

Det er heller ikke funnet troverdig dokumentasjon på at Syrskyj personlig er under etterforskning for bestikkelser, ulovlig berikelse eller skjult formue. Å kalle ham personlig økonomisk korrupt som et fastslått faktum går derfor lenger enn kildene tillater.

Propaganda eller nødvendig selvkritikk?

Russland vil sannsynligvis bruke både protestene og torturanklagene i sin propaganda. Det gjør ikke opplysningene automatisk falske.

Hovedkildene til tortursakene er ukrainske journalister, Ukrainas eget etterforskningsbyrå og landets menneskerettsombud. Påstandene trenger derfor ikke russiske kilder for å være relevante.

Samtidig må alle krigspåstander kontrolleres ekstra strengt. Soldater som har desertert kan ha egeninteresser, myndigheter kan ønske å beskytte institusjoner, og medier kan overdrive dramatiske funn. Den riktige metoden er ikke å velge side på forhånd, men å vise hva hver kilde faktisk dokumenterer.

At et demokrati gransker egne overgrep er ikke et tegn på moralsk likhet mellom Ukraina og Russland. Russland startet fullskalainvasjonen og gjennomfører systematiske angrep mot ukrainske byer. Men retten til å forsvare seg fritar ikke Ukraina fra plikten til å beskytte egne soldater og etterforske forbrytelser i egne rekker.

Hva skjer videre?

Zelenskyj har sagt at han hører protestene og har hatt separate samtaler med både Fedorov og Syrskyj. Han har varslet nye beslutninger for hæren, men har ikke lovet å gjeninnsette Fedorov eller fjerne Syrskyj.

Tre spørsmål blir avgjørende:

Om protestene fortsetter eller vokser etter den fjerde dagen.
Om Zelenskyj endrer militærledelsen eller gir reformlinjen en ny institusjonell plass.
Om DBR og ombudet gjennomfører en reell, offentlig gransking av Skelia og andre avdelinger — også oppover i kommandokjeden.

Ukrainas dilemma er brutalt: Landet må holde fronten mot en større invasjonsmakt, samtidig som det må reformere en utslitt hær og beskytte soldatene sine mot overgrep fra egne. Demonstrantene hevder at disse målene ikke står i konflikt. Deres budskap er at Ukraina nettopp må forandre seg for å kunne overleve.

Kilder

Fotokreditering

Demonstrasjonene i Kyiv 16. juli 2026: Getmanivna / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.5.
Mykhailo Fedorov, 25. mars 2025: Daniyar Sarsenov / Wikimedia Commons, CC BY 4.0.
Oleksandr Syrskyj, 6. mai 2024: Ukrainas presidentkontor / Wikimedia Commons, CC0.
Ødeleggelser i Kyiv 2. juli 2026: Ukrainas statlige redningstjeneste / Wikimedia Commons, CC BY 4.0.