Mens missilene slo ned, vokste protestene

Syrskyj er ute, Fedorov nekter å gi seg, og demonstrantene fortsetter. Maktkampen som begynte med en ministeravsettelse, har blitt en kamp om hvem som skal reformere Ukrainas krigsmaskin.

Kildebasert oversikt — først publisert 19. juli 2026 · oppdatert 13. august 2026 kl. 08.12 norsk tid

Tusenvis av ukrainere har tatt til gatene i Kyiv og en rekke andre byer under full krig. De første kravene var uvanlig direkte: Den avsatte forsvarsministeren Mykhailo Fedorov måtte tilbake, mens øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj måtte gå.

Ett av kravene er nå oppfylt. President Volodymyr Zelenskyj avsatte Syrskyj 21. juli og utpekte generalmajor Mykhailo Drapatyi som ny øverstkommanderende. Fedorov er fortsatt ikke tilbake. To dager senere avviste han andre regjeringsposter og sa at han bare vil godta forsvarsministerstillingen han mistet.

Protestene begynte 16. juli, dagen etter at Zelenskyj valgte å ikke videreføre Fedorov i regjeringen. De fortsatte gjennom russiske drone- og missilangrep. Aksjonen i Kyiv ble avlyst 28. juli av sikkerhetshensyn, men Suspilne dokumenterte en trettende protestdag i andre byer og en fjortende dag med lokale markeringer 29. juli.

Bak de enkle slagordene ligger en dyp konflikt om hvordan Ukraina skal føre krigen: Skal landet satse raskere på teknologi, desentralisert ledelse og nøyaktige data, eller beholde en mer sentralisert kommandostruktur? Striden berører også mobilisering, soldatrettigheter og alvorlige saker om vold og straffrihet i enkelte avdelinger.

Dette er dokumentert, omstridt og uavklart

Dokumentert: Fedorov ble fjernet som forsvarsminister, Syrskyj ble avsatt 21. juli, og Drapatyi overtok som øverstkommanderende. Protester fant sted hver dag fra 16. til 27. juli i Kyiv og en rekke andre byer; lokale aksjoner fortsatte utenfor Kyiv 28. og 29. juli. DBR har formelt mistenkt to Skelia-soldater, og en domstol har satt dem i varetekt uten kausjon.

Troverdige anklager under etterforskning: Soldater og pårørende har beskrevet slag, ulovlig internering, nektet helsehjelp og mulig tortur i Skelia. DBR-saken løfter ett konkret hendelsesforløp til formell mistanke og varetekt, men er fortsatt ikke en dom eller dokumentasjon for alle systempåstandene.

Uavklart: Det er for tidlig å vite om Drapatyis utnevnelse gir varige militære reformer, om Zelenskyj vil gjeninnsette Fedorov, eller hvor lenge demonstrasjonene beholder bredden de hadde den første uken.

Fra regjeringsendring til gateprotester

Den formelle bakgrunnen var en større regjeringsendring. Da regjeringen gikk av, valgte Zelenskyj å ikke foreslå Fedorov videreført som forsvarsminister. I praksis ble han fjernet etter bare rundt seks måneder i stillingen.

Reaksjonen kom raskt. Ifølge Associated Press og The Kyiv Independent møtte mellom rundt 1.000 og 2.000 mennesker opp i Kyiv den første dagen. Det ble også meldt om demonstrasjoner i blant annet Odesa, Lviv og Dnipro. Flere av deltakerne var soldater, veteraner og pårørende.

På den tredje dagen meldte The Kyiv Independent om tusenvis i Kyiv og protester i minst et titall andre byer. På den fjerde dagen rapporterte UNITED24 Media om demonstrasjoner i Kyiv, Dnipro, Kharkiv, Odesa, Mykolajiv, Lviv, Vinnytsia, Khmelnytskyj, Lutsk, Tsjerkasy, Tsjernivtsi, Uzjhorod og flere andre steder.

Plakatene oppsummerte konflikten: «Ikke ødelegg det som virker», «Vi må kjempe med droner, ikke blod», «Ytringsfrihet for soldater» og «Syrskyj ut».

Etter artikkelens første publisering fortsatte markeringene:

• 20. juli: femte protestdag
• 21. juli: sjette dag, med markeringer i Kyiv, Dnipro, Lviv, Ivano-Frankivsk, Uzjhorod og andre byer
• 22. juli: rundt 500 i Kyiv og protester i blant annet Kropyvnytskyj, Mykolajiv, Dnipro, Lviv og Uzjhorod
• 23. juli: flere hundre i Kyiv og nye markeringer andre steder
• 24. juli: rundt 1.000 i Kyiv ifølge Radio Free Europe/Radio Liberty, i tillegg til protester i flere andre byer
• 25. juli: mer enn 500 i Kyiv ifølge Suspilne, med protester også i blant annet Lviv, Ivano-Frankivsk, Uzjhorod, Zaporizjzja, Dnipro, Khmelnytskyj, Tsjerkasy og Mykolajiv
• 26. juli: ellevte dag, med markeringer i Kyiv, Dnipro, Lviv, Tsjerkasy, Mykolajiv, Khmelnytskyj, Ivano-Frankivsk, Uzjhorod og andre byer
• 27. juli: tolvte dag; Suspilne rapporterte flere hundre i Kyiv, rundt 150 i Lviv, 80 i Dnipro, 50 i Ivano-Frankivsk, 40 i Rivne og 35 i Mykolajiv. Dette er lokale punktanslag, ikke et nasjonalt totalanslag.
• 28. juli: Kyiv-arrangøren avlyste hovedstadens aksjon av sikkerhetshensyn, men Suspilne dokumenterte en trettende protestdag i Lviv, Dnipro, Kharkiv, Ivano-Frankivsk, Rivne og Sumy. Blant de lokale anslagene var opptil 90 i Kharkiv, nær 100 i Ivano-Frankivsk og rundt 30 i Rivne; tallene kan ikke summeres til et nasjonalt anslag.
• 29. juli: Suspilne dokumenterte en fjortende sammenhengende protestdag i blant annet Uzhhorod og Ivano-Frankivsk. Markeringene viser fortsatt lokal aktivitet, men gir ikke et nasjonalt deltakeranslag.
• 31. juli: Flere tusen samlet seg i Taras Sjevtsjenko-parken i Kyiv og marsjerte mot Franko-teateret under parolen om dialog og reformer i forsvarssektoren. Kyiv Independent beskrev dette som den sekstende protestdagen.

Enkelte arrangører hadde varslet en pause. Kyiv-arrangøren avlyste 28. juli-aksjonen av sikkerhetshensyn, mens regionale markeringer fortsatte 28. og 29. juli.

Da Syrskyj ble avsatt, forsvant ett av de to hovedkravene. Demonstrasjonene fortsatte med Fedorovs gjeninnsettelse som hovedsak. Arrangør Dmytro Koziatynskyj ledet 31. juli en marsj for dialog og reformer; deltakerne ropte blant annet «Fedorov» og bar krav om at han skulle tilbake som forsvarsminister.

Kyiv Independent rapporterte 12. august at bevegelsen hadde mistet momentum. De daglige protestene var i hovedsak redusert til samlinger to ganger i uken, og enkelte nyere markeringer hadde samlet rundt hundre eller noe mer. Arrangørene beskrev frustrasjon og manglende strategi etter at Syrskyj ble avsatt, mens Zelenskyj fortsatt avviste hovedkravet om å gjeninnsette Fedorov. Neste markering var varslet til 14. august og hadde ikke funnet sted ved denne oppdateringen.

Den 27. juli kommenterte Zelenskyj konflikten offentlig i et Sky News-intervju. Han avviste ikke en framtidig gjeninnsettelse, men ga heller ikke noe løfte. Presidenten sa at han ikke har tid til å megle om hvem av Fedorov og Syrskyj som har rett, og at han trenger begge og ikke vil la deres uenighet påvirke beslutninger om landets forsvar. Uttalelsen avklarer Zelenskyjs begrunnelse, men ikke Fedorovs politiske framtid.

Flere av markeringene før marsjen hadde samlet hundrevis. Kyiv Independent beskrev oppmøtet 31. juli som flere tusen.

Kravene begynte også å utvide seg. Enkelte plakater krevde at veteranminister Vitalij Kim måtte erstattes, mens deltakere i Kyiv krevde en rettferdig gransking av Skelia. Kildene dokumenterer disse kravene hos deler av protesten; de oppgir ingen samlet plattform vedtatt av alle arrangørene.

Protestene er politisk bemerkelsesverdige. Store anti-regjeringsdemonstrasjoner har vært sjeldne siden fullskalainvasjonen i 2022. Mange ukrainere har vært tilbakeholdne med å skape splittelse som Russland kan utnytte. At soldater og veteraner likevel deltar, viser at misnøyen ikke bare er en vanlig partipolitisk konflikt.

Bombardementet fortsatte samtidig

Mens den interne krisen utviklet seg, fortsatte Russland angrepene mot ukrainske byer.

Associated Press rapporterte at russiske angrep natt til 17. juli drepte minst fire sivile og såret 20, basert på ukrainske myndighetsopplysninger. To ble drept i Odesa og to i Zaporizjzja-regionen. Flere andre regioner ble rammet.

Natt til 19. juli ble Kyiv angrepet i omtrent fem timer. Ifølge ukrainske tjenestemenn ble rundt 40 ballistiske Iskander-M- og hypersoniske Zircon-missiler rettet mot hovedstaden. Ukrainas luftforsvar oppga at Russland totalt hadde sendt 41 missiler og 125 droner, og at 18 missiler og 108 droner ble skutt ned. Slike militære tall kan ikke alltid kontrolleres uavhengig mens angrepet pågår.

The Guardian og Reuters rapporterte om branner og skader i flere bydeler. En eldre kvinne ble drept i Kyiv, og 17 personer ble meldt skadet. Tallene var fortsatt i endring da den første versjonen av denne artikkelen ble ferdigstilt.

Den 24. juli gikk et missilvarsel mens mennesker demonstrerte i Kharkiv. Markeringen fortsatte i metroen.

Den 30. juli traff et nytt russisk missil- og droneangrep byer flere steder i Ukraina. Associated Press rapporterte, med ukrainske myndigheter som kilde, at minst ti mennesker ble drept og mer enn femti skadet. Tallet er en datert myndighetsstatus, ikke et endelig tapstall.

Natt til 1. august rammet et nytt ballistisk missil- og droneangrep Kyiv. Byadministrasjonens løpende hendelsesside oppga kl. 09.33 lokal tid ni døde og over 30 skadde, blant dem fire barn; 17 av de skadde var innlagt. Kl. 10.35 oppga byen også at fem ambulanser var utbrent og 20 andre helsekjøretøy sterkt skadet. Ukrainas statlige redningstjeneste avsluttet redningsarbeidet kl. 17.51 norsk tid og oppga ni døde, 33 skadde, fire skadde barn og 105 reddede. Russlands forsvarsdepartement beskrev militærindustri og logistikk som mål; det er Russlands partsforklaring og dokumenterer ikke at alle treffsteder var militære mål.

Natt til 5. august rammet et nytt, separat russisk missil- og droneangrep Kyiv og områdene rundt. President Volodymyr Zelenskyj oppga 17 døde og 44 skadde for byen og regionen samlet. Associated Press publiserte opplysningene 5. august og attribuerte våpen- og måltallene til ukrainske myndigheter; Russland beskrev krigsrelaterte anlegg som mål.

Natt til 8. august rammet enda et separat russisk angrep Kyiv og regionen. Lokale myndigheter oppga gjennom Associated Press fire døde. Tre av dem var besteforeldre og deres tre år gamle barnebarn i Brovary-distriktet; én person ble drept i Kyiv. Dette er en egen hendelse og inngår ikke i 17/44-statusen fra 5. august.

Ukrainere kritiserer sin egen krigsledelse samtidig som landet angripes. Mange demonstranter krever endringer for å føre krigen mer effektivt og med færre egne tap.

Hvem er Mykhailo Fedorov?

Mykhailo Fedorov er 35 år og kommer fra Vasylivka i Zaporizjzja-regionen, som nå er okkupert av Russland. Han arbeidet med digital markedsføring og ledet den digitale delen av Zelenskyjs valgkamp i 2019.

Samme år ble han digitaliseringsminister. Han ble særlig kjent for Diia, Ukrainas digitale plattform for pass, førerkort, skatt, bedriftsetablering og andre offentlige tjenester. Etter fullskalainvasjonen var han sentral i etableringen av «Army of Drones» og i samarbeidet med teknologiselskaper og private givere.

Da han ble forsvarsminister i januar 2026, lovet han å bruke data, droner og hurtigere innkjøp til å kompensere for Russlands større befolkning og industribase.

Fedorov og hans støttespillere trekker fram flere resultater:

• tiltak som begrenset russiske styrkers uautoriserte tilgang til Starlink ved fronten
• økt finansiering og produksjon av mellomdistanse- og langtrekkende droner
• en kampanje mot russiske logistikkruter, lagre og forbindelsene til okkuperte Krim
• forsøk på å reformere militære kontrakter, lønn og rekruttering
• sterkere bruk av data i luftvern og materiellfordeling
• tiltak mot korrupsjon og tregt byråkrati i forsvarssektoren

Flere soldater har sagt til AP og The Kyiv Independent at de opplevde mindre byråkrati og reelle forbedringer. Samtidig bør bildet nyanseres. Fedorov satt bare rundt seks måneder. Mange reformer var ikke ferdig innført, og flere påstander om virkningen kommer fra Fedorov selv, hans tidligere medarbeidere eller medier som tydelig støtter reformlinjen hans.

«Ingen annen stilling enn forsvarsminister»

Zelenskyj tilbød Fedorov flere alternative roller. Den siste offentlig beskrevne var visestatsminister for militær innovasjon; tidligere ble tilbudet omtalt som en framtredende regjeringsrolle som skulle samle teknologisektoren.

I en uttalelse delt med journalister 23. juli sa Fedorov:

«Jeg vil ikke godta noen annen stilling enn forsvarsminister.»

Han begrunnet avslaget med at bare presidenten, forsvarsministeren og øverstkommanderende — ved siden av styrkene på slagmarken — har tilstrekkelig myndighet til å forme krigens forløp. En annen post ville ifølge ham ikke gi reell makt til å bekjempe korrupsjon i innkjøp, fullføre hærreformene, gjennomføre asymmetriske operasjoner eller bryte en kultur preget av løgn og manglende ansvar.

Fedorov var fortsatt ikke gjeninnsatt ved siste kontroll 28. juli. Jevhen Khmara fungerte fortsatt som forsvarsminister i den siste dokumenterte statusen.

Hvem er Oleksandr Syrskyj?

Oleksandr Syrskyj er 60 år. Han ble født i Vladimir-regionen i Russland og ble utdannet ved den høyere militære kommandoskolen i Moskva i 1986. Han tjenestegjorde i Sovjet-hæren og var stasjonert i Ukraina da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

Han er utdannet ved sovjetiske militærskoler og fortsatte senere i Ukrainas forsvar.

Syrskyj har viktige militære resultater. Han forbindes med forsvaret av Kyiv i 2022 og den vellykkede ukrainske offensiven i Kharkiv-regionen samme år. Også Fedorov har offentlig anerkjent disse prestasjonene.

Kritikken er likevel langvarig:

• detaljstyring langt ned i kommandokjeden
• en sentralisert lederstil der underordnede nøler med å utfordre ordre
• påstander om at dårlige nyheter og tap forskjønnes på vei oppover
• dyre angrep for å gjenerobre stillinger med begrenset strategisk verdi
• sen tilbaketrekning fra utsatte områder
• prioritering av stormavdelinger framfor større mekaniserte brigader som holder fronten
• store tap i blant annet slaget om Bakhmut

Kritikere kaller dette en «sovjetisk kommandokultur». Tilhengere svarer at en hær i eksistensiell krig trenger en tydelig kommandokjede, og at kritikere uten ansvar for kampordre undervurderer hvor vanskelige beslutningene er.

Den 18. og 19. juli gikk sjefene for den ukrainske marinen og luftlandestyrkene offentlig ut til støtte for Syrskyj. Samtidig publiserte aktivisten Serhij Sternenko skjermbilder som angivelig viste at brigadesjefer var instruert om å spille inn støttevideoer. Ukrainska Pravda skrev at flere egne militære kilder bekreftet at en slik instruks var sendt ut.

Dette dokumenterer en koordinert kampanje for støtteerklæringer, men ikke at alle navngitte kommandører ble tvunget til å publisere. Det gjør også offentlig støtte vanskelig å bruke som et rent mål på frivillig oppslutning i toppledelsen.

Hva skjedde mellom Fedorov og Syrskyj?

Dagen etter at han ble fjernet, fortalte Fedorov at han tidligere hadde foreslått å skifte ut både Syrskyj og generalstabssjef Andrij Hnatov. Zelenskyj avviste forslaget.

Fedorov sier at han deretter godtok beslutningen og forsøkte å samarbeide med Syrskyj. Ifølge hans egen versjon ble flere reformforslag blokkert, samtidig som Syrskyj unngikk direkte samtaler og til slutt stilte presidenten overfor et ultimatum.

Han anklaget toppledelsen for å fordele støtte til brigader etter lojalitet snarere enn dokumenterte resultater. Han hevdet også at forsøk på å opprette fagmiljøer og endre organiseringen ble møtt med byråkratisk motstand.

Dette er Fedorovs partsforklaring. Den er ikke bevist gjennom en offentlig, uavhengig gransking. Syrskyj svarte ikke punkt for punkt, men viste til sine militære resultater, takket Fedorov for arbeidet og skrev at hæren måtte konsentrere seg om en strategi som gir resultater.

Zelenskyj bekreftet hovedsaken: samarbeidet fungerte ikke. Han sa at problemer ved fronten, i brigadene, ved mobiliseringskontorene og rundt tvangsmobilisering ikke var løst. De to sidene klarte ifølge presidenten ikke å møtes og arbeide sammen uten at han selv deltok.

– Jeg ønsket virkelig enhet. Sidene oppnådde den ikke, sa Zelenskyj ifølge Ukrainska Pravda.

Da denne saken først ble publisert 19. juli, hadde presidenten beholdt Syrskyj og satt sikkerhetsoffiseren Jevhen Khmara inn som fungerende forsvarsminister. Den 20. juli beklaget Syrskyj offentlig at han ikke hadde klart å forhindre eller løse konflikten. Dagen etter ble han avsatt.

Zelenskyj takket Syrskyj for forsvaret av Kyiv, Kharkiv-offensiven og Kursk-operasjonen. Han sa også at de hadde diskutert framtidige former for Syrskyjs tjeneste og overleveringen til Drapatyi. Ingen konkret ny rolle var offentlig avklart ved siste kontroll.

Det finnes fortsatt spekulasjoner om at Fedorov ble fjernet fordi han kan bli en politisk rival til Zelenskyj. Fedorovs senere henvisning til presidentembetet har gitt spekulasjonen ny næring, men ingen av de gjennomgåtte kildene dokumenterer den som årsak eller viser at han nå driver en presidentkampanje.

En landsdekkende KIIS-undersøkelse gjennomført 16.–31. juli målte 63 prosent tillit og 16 prosent mistillit til Fedorov blant 1 808 intervjuede. Målingen dokumenterer hans politiske tyngde i perioden etter avsettelsen.

Mannen som overtar problemet

Mykhailo Drapatyi er 43 år og kommer fra Kamjanets-Podilskyj i det vestlige Ukraina. Han begynte som stridsvognsløytnant og hadde før utnevnelsen vært fellesoperativ sjef med ansvar for frontområdet rundt Kharkiv-regionen.

En viktig del av ryktet hans stammer fra Mariupol 9. mai 2014, under den første fasen av Russlands hybride krig i Donbas. Drapatyi var major og sjef for 2. mekaniserte bataljon i 72. brigade. Bataljonen deltok i forsøket på å hindre russiskstøttede væpnede grupper i å overta byens politihovedkvarter.

Senere fikk de ukrainske avdelingene ordre om å forlate byen. Da en prorussisk barrikade sperret veien ut, meldte føreren at hinderet var over én meter høyt og spurte hva han skulle gjøre. Drapatyis svar var at de skulle ta det i fart. En BMP-2 knuste gjennom sperringen, med resten av kolonnen bak.

Det 21 sekunder lange opptaket ble et symbol på den tidlige ukrainske motstanden og en viktig del av Drapatyis popularitet. Men den vanlige heltefortellingen trenger én korreksjon: Klippet viser ikke frigjøringen av Mariupol. Kjøretøyet beveget seg ut av sentrum 9. mai. Byen ble først frigjort fra «DNR» 13. juni.

Opptaket ble lastet opp på YouTube 11. mai 2014, to dager etter hendelsen. Den kildekritiske korrigeringen av retning og dato bygger blant annet på Hromadskes Mariupol-baserte skribent og samtidige beskrivelser av hendelsesforløpet.

Senere samme år organiserte Drapatyi et utbrudd fra Izvaryne-området etter at ukrainske styrker var kommet under kraftig russisk beskytning og blitt delvis omringet. Under fullskalainvasjonen forbindes han blant annet med forsvaret av Kryvyj Rih, frigjøringen av områder i Kherson-regionen og organiseringen av motstanden mot den russiske offensiven i Kharkiv-regionen i 2024.

Drapatyi er også kjent for å understreke personlig lederansvar. Etter et russisk angrep mot en ukrainsk øvingsplass i 2025, der 12 soldater ble drept og rundt 60 såret, leverte han sin avskjed som sjef for landstyrkene.

«En hær der kommandører er personlig ansvarlige for menneskers liv, lever. En hær der ingen er ansvarlige for tapene, dør innenfra.»

Zelenskyj lot ham fortsette som fellesoperativ sjef. Drapatyi har senere støttet Fedorovs reformlinje og kritisert frykt, manglende initiativ, fasadedisiplin og avstanden mellom hovedkvarter og avdelinger.

Mange demonstranter ropte navnet hans. Han overtar problemene med personellmangel, mobilisering, innkjøp, korrupsjon, partneravhengighet og frontpress som felte forgjengeren politisk.

Drapatyis team suspenderte 12. august lederen for det regionale rekrutteringssenteret i Transkarpatia og sendte en omfattende inspeksjon etter anbefalinger fra ombud Dmytro Lubinets. Lubinets sa at teamet hadde begynt å gjennomgå forslag til mobiliseringsreform. Tiltakene dokumenterer suspensjon, inspeksjon og påbegynt vurdering; skyldspørsmål og selve reformen er ikke avgjort.

Overgrep mot egne soldater etterforskes

Den mest alvorlige delen av debatten handler ikke om personkjemi eller droner, men om behandlingen av Ukrainas egne soldater.

425. stormregiment «Skelia»

Den 23. juni publiserte det ukrainske mediet Babel en omfattende undersøkelse av 425. stormregiment «Skelia». Reportasjen bygget på samtaler med mer enn 30 vitner og pårørende, omtrent et dusin nåværende eller rømte soldater, samt medisinske dokumenter, rettspapirer, rettsmedisinske opplysninger, bilder og video.

Vitnene beskrev blant annet:

• slag med never, støvler, geværkolber og hjelmer
• soldater bundet med tape eller håndjern
• improviserte straffeceller med nedverdigende forhold
• tåregass brukt i en overfylt celle
• nektet medisiner og substitusjonsbehandling
• vold etter fluktforsøk eller forsøk på å klage
• utilstrekkelig helsehjelp og press for å skjule skader

Babel identifiserte opprinnelig 26 ikke-kamprelaterte dødsfall over omtrent seks måneder. Senere korrigerte redaksjonen at én av personene tilhørte en annen avdeling. Flere dødsfall var registrert som sykdom, blant annet lungebetennelse og hjerteproblemer. Spørsmålet er om vold, manglende behandling eller nektede medisiner kan ha bidratt.

Skelia har avvist at regimentet har en systematisk torturpraksis. Ledelsen har vist til at mange av kildene hadde forlatt avdelingen eller nektet ordre, og at 18 av de omtalte døde på sykehus eller under transport. Vitneforklaringene står fortsatt sentralt i etterforskningen.

Offisiell etterforskning

DBR åpnet straffesak om mulig militært maktmisbruk med alvorlige følger under krigstilstand. Menneskerettsombud Dmytro Lubinets sendte en kontrollgruppe og ba om undersøkelser av mulig tortur, ulovlige interneringssteder og handlinger som kan ha drevet soldater til selvmord.

Generalstaben sendte også en kommisjon, og regimentsjef Jurij Harkavyj ble ifølge ukrainske medier midlertidig suspendert mens kontrollen pågår. Skelia skal ifølge ombudsmannens kontor ha stått for 5,1 prosent av mer enn 9.000 soldatklager — den høyeste andelen for én avdeling og et alvorlig avvikssignal.

Syrskyj kalte forholdene skammelige og beordret en bred kommisjon som skulle samarbeide med DBR og ombudet. Det var ikke offentliggjort noen samlet sluttkonklusjon fra granskingen ved siste kontroll.

DBR opplyste 28. juli at to Skelia-soldater var formelt mistenkt for tortur og ulovlig frihetsberøvelse av underordnede i Lviv-regionen. Byrået beskrev slag og ydmykelse som straff for påståtte regelbrudd. To dager senere opplyste DBR at en domstol hadde satt begge i varetekt uten kausjon. Dette er en vesentlig oppgradering av bevisstatusen i ett konkret tilfelle, men fortsatt ikke en dom eller bevis for alle anklager mot regimentet.

Ny separat sak etter skyting under flukt

Slidstvo.Info publiserte en egen undersøkelse av personer som forsøkte å forlate Skelia. En av dem, Arkadij Kukshyn, fortalte at en patrulje han identifiserte som tilhørende regimentet, åpnet ild da han flyktet fra en øvingsplass. Han ble såret i benet og hånden.

Den 20. juli opplyste Slidstvo.Info at DBR hadde åpnet en separat straffesak om mulig militært maktmisbruk etter forklaringen. En DBR-etterforsker bekreftet at saken var åpnet, men ville ikke opplyse om avhør eller identifiserte mistenkte.

Undersøkelsen beskrev også Oleksandr Zavalov, som ble skutt og drept av en Skelia-soldat etter et rømningsforsøk. Politiet pågrep den mistenkte skytteren. Dette er en konkret drapsetterforskning, ikke en rettskraftig dom.

Bevisstatus: Etterforskningenes eksistens er dokumentert. Flere alvorlige hendelsesforløp bygger fortsatt på vitneforklaringer og er ikke endelig avgjort i retten.

Andre saker har kommet lenger juridisk

211. pontongbrobrigade

DBR opplyser at en seniorløytnant systematisk slo, ydmyket og torturerte underordnede mellom februar og juli 2024. Brigadesjefen skal ha kjent til forholdene uten å varsle politi eller gripe inn. Den mistenkte offiseren var sønn av brigadens stabssjef og hadde nære forbindelser til brigadesjefen.

DBR har avsluttet forundersøkelsen mot brigadesjefen og varslet at saken skal sendes til retten etter dokumentinnsyn. Tidligere journalistikk beskrev også utpressing og en soldat som ble bundet til et trekors.

Dette er en sterkere juridisk status enn i Skelia-saken, men fortsatt ikke det samme som en rettskraftig dom.

Bataljon i Sumy-regionen

I januar 2026 sendte DBR en annen sak til retten. En bataljonsnestkommanderende er anklaget for å ha utsatt to soldater for en simulert henrettelse, skutt ved føttene og over hodene deres, slått dem med en hjelm og skutt én soldat i foten. Han skal også ha forsøkt å få skaden registrert som selvpåført.

Offiseren satt ifølge DBR i varetekt og risikerte inntil tolv års fengsel. Også her gjelder uskyldspresumsjonen fram til eventuell dom.

Disse sakene viser at mishandling av egne soldater ikke kan avfeies som russisk propaganda. De viser samtidig at ukrainske journalister, ombudet og etterforskningsorganer faktisk arbeider med å avdekke forholdene.

Propaganda eller nødvendig selvkritikk?

Krigspåstander må kontrolleres strengt. Soldater som har desertert kan ha egeninteresser, myndigheter kan ønske å beskytte institusjoner, og medier kan overdrive dramatiske funn. Kildene må derfor vise hva de faktisk dokumenterer.

Russland startet fullskalainvasjonen og gjennomfører systematiske angrep mot ukrainske byer. Ukraina har samtidig plikt til å beskytte egne soldater og etterforske forbrytelser i egne rekker.

Hva skjer videre?

Syrskyj er ute, men den politiske krisen er ikke løst. Fire spørsmål blir avgjørende:

1. Vil Zelenskyj gjeninnsette Fedorov eller forsøke å vente ut protestene?
2. Får Drapatyi faktisk myndighet til å endre mobilisering, kommandokultur og rapporteringssystemer?
3. Fører Skelia-granskingene til tiltaler og rettslig prøving, og avdekker de et avgrenset hendelsesforløp eller bredere kommandosvikt?
4. Beholder demonstrasjonene bredden dersom oppmøtet synker, men kravene utvides?

Ukrainas dilemma er brutalt: Landet må holde fronten mot en større invasjonsmakt, samtidig som det må reformere en utslitt hær og beskytte soldatene sine mot overgrep fra egne. Demonstrantene hevder at disse målene ikke står i konflikt. Deres budskap er at Ukraina nettopp må forandre seg for å kunne overleve.

Kilder

Oppdateringen 12. august

1. The Kyiv Independent: Protestbevegelsen har mistet momentum, publisert 12. august 2026 kl. 14.59 UTC og oppdatert kl. 15.41 UTC.
2. Ukrinform: Lubinets vil foreslå arbeidsgruppe for mobiliseringsreform, publisert 12. august 2026 kl. 19.30 UTC.
3. The Kyiv Independent: Rekrutteringssjef suspendert og inspeksjon sendt til Transkarpatia, publisert 12. august 2026 kl. 21.22 UTC.

Oppdateringen 20.–28. juli

4. Volodymyr Zelenskyj, 21. juli 2026: Kunngjøringen av Drapatyi som ny øverstkommanderende
5. Associated Press, 21. juli 2026: Zelenskyy fires military chief and names Drapatyi
6. The Kyiv Independent, 21. juli 2026: Zelensky dismisses Syrskyi amid widespread protests - Ukrainska Pravda, 20. juli 2026: Syrskyj beklager at han ikke klarte å forhindre eller løse konflikten
7. Associated Press, 23. juli 2026: Fedorov refuses other government positions
8. The Kyiv Independent, 23. juli 2026: Fedorov seeks return only as defense minister
9. Ukrainska Pravda: Protestdag seks, dag sju, dag åtte, dag ni og dag ti
10. The Kyiv Independent, 24. juli 2026: Protests continue after Syrskyi’s dismissal
11. TSN / Radio Free Europe, 24. juli 2026: Oppmøte og varslet tidsubestemt protest
12. BBC, 24. juli 2026: Zelensky tries to fix crisis and counts the cost
13. Censor.NET, 26. juli 2026, med Suspilne som oppgitt kilde: Protestene fortsatte for ellevte dag
14. Censor.NET, 27. juli 2026, fra Zelenskyjs Sky News-intervju: Zelenskyj om konflikten mellom Fedorov og Syrskyj
15. Deutsche Welle, 27. juli 2026: Why Ukrainians are protesting Zelenskyy during the war
16. Suspilne, 27. juli 2026: Protestene fortsatte for tolvte dag med lokale oppmøteanslag
17. Suspilne, 28. juli 2026: Lviv-markeringen på den trettende protestdagen; Dnipro; Kharkiv; Ivano-Frankivsk; Rivne.
18. Suspilne, 29. juli 2026: fjortende protestdag i Uzhhorod og Ivano-Frankivsk.
19. Ukrainska Pravda, 31. juli 2026 kl. 19.31 lokal tid: tusener deltok i marsjen for dialog og forsvarsreformer i Kyiv.
20. Kyiv Independent, publisert 31. juli 2026 kl. 18.22 norsk tid og oppdatert kl. 19.35: flere tusen på den sekstende protestdagen.
21. DBR, 28. juli 2026: To Skelia-soldater mistenkt for grov behandling av medsoldater.
22. DBR, 30. juli 2026: Varetekt uten kausjon for de to mistenkte.
23. Associated Press, 30. juli 2026: Minst ti drept i angrep over Ukraina.
24. Kyiv byadministrasjon, løpende oppdatert 1. august 2026: ni døde, over 30 skadde og omfattende skade på ambulanser etter nattens angrep.
25. Ukrainas statlige redningstjeneste, 1. august 2026 kl. 17.51 norsk tid: redningsarbeidet avsluttet med ni døde, 33 skadde og 105 reddede.
26. Associated Press, publisert 1. august 2026 kl. 02.24 UTC og oppdatert kl. 09.10 UTC: ni døde og over 30 skadde i det separate angrepet mot Kyiv.
27. Associated Press, publisert 5. august 2026 kl. 05.49 UTC og oppdatert kl. 18.15 UTC: 17 døde og 44 skadde i Kyiv og Kyiv-regionen etter det separate angrepet natt til 5. august.
28. Associated Press, publisert 8. august 2026 kl. 08.12 UTC og oppdatert kl. 11.11 UTC: fire døde i Kyiv og Kyiv-regionen etter det separate angrepet natt til 8. august.

Drapatyi og Mariupol

26. The Kyiv Independent, 21. juli 2026: Who is Mykhailo Drapatyi?
27. BBC: Profil av Ukrainas nye øverstkommanderende
28. Hromadske, 24. juli 2026: Korreksjon av fortellingen om «den flygende BMP-en»
29. 24 Kanal, 22. juli 2026: Drapatyi, BMP-2 og utbruddet fra Izvaryne
30. Arkivvideo, lastet opp 11. mai 2014: BMP-2 bryter gjennom barrikaden i Mariupol

Demonstrasjoner og politisk konflikt 16.–19. juli

31. Associated Press, 17. juli 2026: Ukraine fights under an interim defense chief
32. The Kyiv Independent, 18. juli 2026: Ukrainians take to streets for third day
33. UNITED24 Media, 19. juli 2026: Ukrainians rally nationwide for fourth day
34. Ukrainska Pravda, 16. juli 2026: Zelenskyy explains why he replaced Fedorov
35. The Kyiv Independent, 16. juli 2026: Fedorov says Zelensky rejected push to fire Syrskyi
36. Ukrainska Pravda, 18. juli 2026: Brigader ble instruert om å spille inn støttevideoer

Russiske angrep

40. Reuters, 19. juli 2026: Russia pounds Kyiv in major ballistic missile attack
41. The Guardian, 19. juli 2026: Russia pounds Kyiv for five hours

Overgreps- og mishandlingssaker

39. Babel, 23. juni 2026: Undersøkelsen av 425. regiment «Skelia»
40. Babel: Rettelse i opptellingen av dødsfall
41. DBR: Etterforskning av opplysningene om Skelia
42. Slidstvo.Info, 15. juli 2026: Soldater som forsøkte å forlate Skelia
43. Slidstvo.Info, 20. juli 2026: DBR åpnet separat sak etter skytingen av Kukshyn
44. Ukrainas ombudsmann, gjengitt av UNN: Kontrollgruppe sendt til Skelia
45. DBR: Fullført forundersøkelse om 211. brigade
46. DBR: Sumy-offiser tiltalt for tortur og maktmisbruk
47. LIGA.net: Syrskyjs svar på Skelia-saken og granskningskommisjonen

Bakgrunn om Syrskyj

48. Ukrainas forsvarsdepartement: Offisiell biografi
49. Deutsche Welle: Who is Oleksandr Syrskyi?
50. The Kyiv Independent, 19. juli 2026, lest via Yahoo: Why many Ukrainians felt Syrskyi had to go
51. Kyiv International Institute of Sociology, 10. august 2026: Landsundersøkelsen som målte 63 prosent tillit og 16 prosent mistillit til Fedorov; 1 808 intervjuer gjennomført 16.–31. juli.
52. Ukrainska Pravda, 10. august 2026: Tidsfestet originalrapportering om KIIS-resultatet.

Fotokreditering

• Demonstrasjonene i Kyiv 16. juli 2026: Getmanivna / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.5.
• Mykhailo Fedorov, 25. mars 2025: Daniyar Sarsenov / Wikimedia Commons, CC BY 4.0.
• Oleksandr Syrskyj, 6. mai 2024: Ukrainas presidentkontor / Wikimedia Commons, CC0.
• Mykhailo Drapatyi, 20. juli 2026: Pressetjenesten ved Ukrainas presidentkontor / Wikimedia Commons, CC BY 4.0.
• Ødeleggelser i Kyiv 19. juli 2026: Ukrainas statlige redningstjeneste / Wikimedia Commons, CC BY 4.0.