Mens missilene slo ned, vokste protestene

Oppdatert 13. august 2026 kl. 08.12 norsk tid

Ukrainere gikk ut i gatene mens landet fortsatt ble angrepet av Russland. Kravet var direkte: forsvarsminister Mykhailo Fedorov måtte tilbake, og øverstkommanderende Oleksandr Syrskyj måtte gå.

Ett av kravene ble oppfylt 21. juli. President Volodymyr Zelenskyj avsatte Syrskyj og utpekte generalmajor Mykhailo Drapatyi som ny øverstkommanderende. Fedorov er fortsatt ikke tilbake. To dager senere avviste han alternative regjeringsposter og sa at han bare vil være forsvarsminister.

Protestene fortsatte for en trettende dag 28. juli og en fjortende dag 29. juli. Aksjonen i Kyiv 28. juli ble avlyst av sikkerhetshensyn, men Suspilne dokumenterte markeringer i en rekke andre byer. Den 31. juli samlet en protestmarsj flere tusen i Kyiv på den sekstende protestdagen.

Kyiv Independent rapporterte 12. august at protestene hadde mistet momentum. De daglige aksjonene var i hovedsak blitt til samlinger to ganger i uken, og arrangørene beskrev frustrasjon og manglende strategi. Zelenskyj hadde fortsatt ikke gjeninnsatt Fedorov.

Den 27. juli kommenterte Zelenskyj konflikten i et Sky News-intervju. Han svarte ikke direkte på om Fedorov kan gjeninnsettes, men sa at han ikke har tid til å avgjøre hvem av Fedorov og Syrskyj som har rett, og at intern strid ikke må påvirke forsvarsbeslutningene.

Russland fortsatte samtidig angrepene mot ukrainske byer. Natt til 19. juli ble Kyiv angrepet i om lag fem timer; ukrainske myndigheter rapporterte en drept og 17 skadet, mens Reuters og The Guardian rapporterte branner og skader i flere bydeler. 24. juli fortsatte en markering i Kharkiv i metroen under missilvarsel. Det er bakteppet for protestene, ikke bevis for at demonstrantene sto ute mens missiler traff.

Et nytt missil- og droneangrep over Ukraina 30. juli drepte minst ti mennesker og skadet mer enn femti, ifølge ukrainske myndigheter sitert av Associated Press. Det er en datert myndighetsstatus, ikke et endelig tapstall.

Natt til 1. august rammet et separat ballistisk missil- og droneangrep Kyiv. Ukrainas statlige redningstjeneste avsluttet innsatsen senere samme dag med ni døde, 33 skadde, blant dem fire barn, og 105 reddede. Byen oppga fem utbrente ambulanser og 20 sterkt skadde helsekjøretøy. Tallene skal ikke slås sammen med statusen fra 30. juli. Russlands målbeskrivelse er en partsforklaring, ikke bevis for at alle treffsteder var militære mål.

Natt til 5. august rammet et nytt, separat russisk missil- og droneangrep Kyiv og regionen rundt. Ukrainske myndigheter oppga gjennom Associated Press 17 døde og 44 skadde for byen og regionen samlet.

Natt til 8. august rammet et nytt separat angrep byen og regionen. Lokale myndigheter oppga gjennom Associated Press fire døde: tre i en familie i Brovary-distriktet og én i Kyiv.

En sjelden konflikt under full krig

Store anti-regjeringsdemonstrasjoner har vært sjeldne i Ukraina siden fullskalainvasjonen i 2022. Denne gangen deltok blant annet soldater, veteraner og pårørende. Protestene var synlige i Kyiv og flere andre byer, og marsjen 31. juli samlet flere tusen i hovedstaden.

Bak kravet om Fedorov ligger en konflikt om hvordan Ukraina skal føre krigen. Fedorov forbindes med droner, data, raskere innkjøp og mindre byråkrati. Kritikerne av Syrskyj har pekt på sentralisert ledelse, store tap og manglende evne til å ta dårlige nyheter oppover i systemet. Dette er en politisk og militær strid, ikke en ferdig dokumentert dom over noen av mennene.

Drapatyi arver de samme problemene

Drapatyi er kjent fra forsvaret av Mariupol i 2014 og senere operasjoner ved Kryvyj Rih, Kherson og Kharkiv. Mange demonstranter ønsket ham inn. Han har også markert seg med sterkere språk om kommandørers ansvar for soldatenes liv.

Opptaket ble lastet opp to dager etter hendelsen. Det viser Drapatyis avdeling på vei ut av sentrum — ikke frigjøringen av Mariupol, som skjedde 13. juni 2014.

Drapatyis team suspenderte 12. august lederen for det regionale rekrutteringssenteret i Transkarpatia og sendte en omfattende inspeksjon. Ombud Dmytro Lubinets sa at teamet hadde begynt å gjennomgå forslag til mobiliseringsreform. Tiltakene er det første konkrete svaret på spørsmålet om Drapatyis reformmyndighet; inspeksjonen har ikke avgjort skyld eller innført en ferdig reform.

Overgrepssaker skygger for ledelseskrisen

En annen del av protestene handler om alvorlige påstander mot 425. stormregiment «Skelia». Ukrainske Babel publiserte vitneforklaringer om vold, ulovlig internering, manglende helsehjelp og mulig tortur. Ukrainas etterforskningsbyrå, DBR, og ombudsmannen har åpnet eller bedt om undersøkelser. Regimentet avviser systematisk tortur.

DBR opplyste 28. juli at to Skelia-soldater var formelt mistenkt for tortur og ulovlig frihetsberøvelse av underordnede. To dager senere satte en domstol begge i varetekt uten kausjon. Dette styrker bevisstatusen i ett konkret tilfelle, men er fortsatt ikke en dom eller bevis for alle anklagene mot regimentet. En separat skytesak er fortsatt under etterforskning.

Mange deltakere mener hæren må endre seg for å holde fronten mot Russland og redusere egne tap.